Comments (0)

By ctennaas, 6. March 2010 16:31

Jeg fikk et ganske spesielt besøk i går. Jeg tror egentlig Kaisa, hunden vår, hadde mest glede av besøket. I halv ni tiden dukket det plutselig opp to jakthunder i gården våres.

De lekte med Kaisa og hadde det kjempegøy, mens jeg sto og speidet etter at eieren skulle komme gående etter. Det gjorde han ikke. Da tok jeg en telefon til kona, i håp om at ho visste hvem de tilhørte, hvilket ho ikke gjorde. I sin pause på jobben, tok ho noen telefoner i hytt og gevær, mens jeg ringte lensmannen. Ja, du leste riktig. Jeg ringte til lensmannen, helt på egenhånd og for egen maskin.

Hundene ville inn, de var sultne og tørste, og det var -15 ute, så jeg hadde ikke lyst å sende de avgårde på egenhånd. Jeg hadde rett og slett ikke hjerte til det. Hundene fløy rett til matskåla, ikke noe annet var interessant foreløbig. Kaisa var kjempeflink som lot dem spise og drikke. allerede før ho hadde fått i seg frokosten sin sjøl. Etterpå var det kos fra neg og lek med Kaisa.

Hundene var snille og lydige, men tydeligvis jakthunder, for de hoppa rett på fugleburet da de oppdaget det. Skremte undulatene veggimellom.

Lensmannskontoret ringte  tilbake, og lurte på hvordan det gikk. Om de kunne være her mens de ventet på at en eier skulle melde de savnet. Siden de fungerte så greit med Kaisa, sa jeg at det var greit.

Flere timer etterpå, med hundene utslitte etter all lek, begynte ballen å rulle. Jeg ringte lensmannskontoret igjjen, for å høre om det var noen fremgang, men fikk ikke tak i ho jeg prata med sist. Så ringte politiet fra Lillestrøm, og lurte på om jeg fortsatt hadde hundene. Det hadde gått så lang tid nå, at en eier burde ha meldt seg, så de skulle heller komme og hente hundene til Lillestrøm. Så ringte han som skuklle hente dem, for å finne ut av hvor han skulle, han kom jo også fra Lillestrøm. Et kvarter senere ringte lensmannskontoret igjen, de hadde funnet eieren!

De takket så masse for hjelpa og var veldig glade for at det hadde gått så bra. Et par minutter etterpå kom eieren og hentet hundene. Da var klokka nesten halv tre.

Det er tydelig at angten forsvant litt, egentlig helt, når situasjonen krever det. Jeg var oppsatt på å finne eieren, og siden jeg ikke hadde andre måter å gjøre det på, ble det å bruke telefonen. Jeg tok telefon etter telefon uten å tenke over det engang. Først da kona sa at ho var stolt av meg, og det jeg hadde fått til i løpet av dagen, da skjønte jeg at jeg virkelig hadde overgått meg sjøl.

Resten av dagen eide jeg ikke krefter i det hele tatt. De var brukt opp. Jeg var svimmel og skjelven resten av kvelden, enda jeg fikk meg en halvannen times middagshvil. Til gjengjeld sov jeg godt i natt, og fikk til og med sove lenge. Kreftene derimot har ikke kommet tilbake. Men jeg kan se tilbake på en dag jeg virkelig var flilnk. Jeg kan være stolt. Og ikke minst, nå vet jeg at jeg kan ta nødvendige telefoner når jeg må. Kanskje det ikke er så vanskelig neste gang.

Comments (0)

By ctennaas, 1. March 2010 16:42

Innimellom må man gjøre ting som angsten pleier å sette en stopper for. Som regel prøver man å skyve problemstillinga over til noen andre. Det er jeg veldig flink til. Jeg prøver alltid å dytte på kona, telefonsamtaler som må tas. Men i dag har jeg klart å gjøre det på egenhånd.

Jeg ringte og bytta en legetime, som var lagt på en dag som ikke passet.

For de som ikke har sosialangsst er ikke dette noen big deal. Hva så liksom?!  Men for meg en stor seier.

I mange år har jeg hatt telefonskrekk. Det  har selvfølgelig ikke blitt bedre med åra, når jeg har fått kona til å ringe for meg. Med klamme hender, svette som rant nedover rygger, skjelving og dirrende stemme med klump i halsen har jeg prøvd å ringe sjøl når jeg måtte. Men som regel legger jeg fra meg telefonen, nettopp på grunn av alt som skjer med kroppen når jeg bare tenker på å ringe. På skikkelig dårlige dager, kan jeg sette meg ned og grine med telefonen i handa, og ikke komme noen vei.
Men i dag trosset jeg skjelving og svetting, og ringte. Presenterte meg og fortalte hva jeg ville. Jeg var så klam på henda at jeg nesten mista telefonenl Men jeg kom meg gjennom det, og den største reaksjonen kom etterpå. Blindende svimmelhetsanfall, hjertebank og skjelving så jeg var paralysert i flere minutter. Først flere timer etterpå klarte jeg å fokusere på det viktige; jeg har klart å gjøre noe angstfyllt, som jeg vanligvis skyver unna meg. Kanskje det blir lettere neste gang. Kanskje ikke. Uansett er det en seier for meg i dag.

Comments (2)

By ctennaas, 21. February 2010 15:56

Idag har kroppen min satt ny rekord i hvor stiv og vond den kan være. Det er vondt bare å sitte. Fibroen er virkelig streng med meg om dagen.  Selv bare ett rykk i båndet til hunden, så har jeg vondt i armen i flere dager etterpå.

Ellers er det høysesong for depresjonen. Den har ikke vært så tøff som den har pleid å være, men så arter den seg litt annerledes også i år. Jeg kan smile og le og ha en god dag, men så blir jeg irritert på noe. Så blir jeg irritert på to ting. Så blir jeg irritert på tre, og så blir jeg irritert og sint på absolutt alt.Da er dagen ødelagt. Eller så kan jeg bare stå opp med feil bein, da har jeg et mareritt av en dag. Innimellom kommer det gode dager, faktisk.

Men jeg ser også stor sammenheng mellom fibromyalgien (smertene) og dagshumøret. Eller dagsformen generelt. Noen ganger får jeg angst  bare av å tenke på å gå tur, andre ganger er det smertene i kroppen som protesterer, men så igjen kan jeg plutselig gå en lang tur og synes det er utrolig deilig.Mye smerter i kroppen, gir oftere en dårlig dag enn lite smerter. Ganske logisk egentlig.

Jeg har hatt noen dager som har vært så ille, at kona har sagt i fra at nå er jeg litt vel for irritert. Tålmodigheten min er ikke-eksisterende, så ja, det kan bli litt mye noen ganger. Jeg fant plutselig u her om dagen, at i stedet for å irritere meg, kan jeg gjøre noe med det. Som at noen ikke rydder etter seg, da kan jeg rydde, og slippe å se mer på det. Det klarte faktisk å roe irritasjonen min litt. Selv om jeg skulle ønske at de skuller rydde opp etter seg selv, så er det i alle fall en brukbar løsning for meg, for at dagene skal være litt bedre.

Comments Off

By ctennaas, 2. February 2010 13:25

Dagene går med stort sett bare frustrasjon og irritasjon fra meg. Jeg har kort lunte og lar meg også irritere av ting som normalt bare ville heve et øyenbryn. Jeg plages av kroppen min, som ikke fungerer i vinterkulda. Jeg har vondt overalt, og går krokete rundt i huset og prøver å oppdra en hund. Husarbeid og dyrestell går i rykk og napp, alt etter formen. Skuldrene er konstant oppetter øra, dermed har jeg daglig hodepine. Jeg begynner å lengte etter våren, jeg som normalt er glad i vinteren. Men sviktende knær og ryggen som er stiv som en stokk, er det ikke mange lyspunkter i hverdagen.

Jeg oppdaga plutselig en ting i går. Det var fortsatt lyst ute klokka 17. Kanskje det går mot lysere tider snart.

Comments Off

By ctennaas, 21. January 2010 11:51

NAV styrer mye om dagen, jeg synes da virkelig arbeidsministeren sa at ho skulle rydde opp i dette styret. Nå skal NAV innføre nye ting

Som en del av NAV-reformen har man nå vedtatt å erstatte tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger med arbeidsavklaringspenger. Det skjer fra 1. mars 2010. De som mottar TU vil da i stedet motta arbeidsavklaringspenger.

I tillegg må alle sende inn meldekort hver 14. dag, eller miste pengene.

Om den nye meldekort-greia

Mer nyheter fra Nav

Meld deg inn i Folkeaksjonen mot meldeplikt for kronisk syke på Facebook

Comments Off

By ctennaas, 5. January 2010 14:21

Jeg har en absolutt fabelaktig dårlig dag.. Den starta lenge før jeg sto opp. Våkna flere ganger i natt pga en helvetes hodepine. Det har jeg aldri gjort før, uansett hvor ille migrene jeg har hatt.
Selvfølgelig var hodepinen der enda da jeg sto opp. Med bikkja hoppende rundt meg, stabba jeg med ut og inn igjen så fort det lot seg gjøre. Mat i kroppen, og en solid dose smertestillende og migrenetabletter. Det tok noen timer, med det ble bedre, heldigvis. Dessverre er humøret og tålmodigheten på et lavmål som bare kan skyldes starten på dagen.

Og hva gjør jeg da med dette humøret. Joda, det jeg har gjort i flere år nå. Jeg “trøster meg sjøl” med online shopping. Det har dessverre gjennom tidene gitt meg endel gjeld. Men i dag er et nytt lavmål for meg, jeg shoppa uten å prate med kjerringa først. Ho har nemlig redda meg fra shopping-galskapen flere ganger siden vi møttes. Samvittigheten gnager som den aldri har gjort. Jeg roter med økonomien vår, ikke bare min.  Jeg skulle ønske jeg hadde en “UNDO” knapp i hue mitt. Dagen ble jo ikke noe bedre nå akkurat.

Comments Off

By ctennaas, 1. January 2010 15:59

Jeg ønsker alle et godt nytt år!

Med mindre angst, mer positive opplevelser,
mindre depresjon, mer positive tanker

Ta vare på deg selv og dine kjære.

Comments (1)

By ctennaas, 22. December 2009 22:55

Jeg er trøtt hele tiden, den siste uka har jeg sovet hver ettermiddag. Det er et klassisk tegn på depresjon, økt søvnbehov. Hadde kroppen min tålt det, haddet jeg nok sovet enda mer, gjerne halve dagen om jeg hadde hatt tid til det.

Skulle gjerne hatt mer energi om dagen, hadde vært ålreit å få gjort litt reint her til jul. Er jo helt ødelagt bare jeg støvsuger første etasje. Kan ikke påstå det hjelper å ha vondt i hele kroppen hele tiden heller. Men får vel gjøre det beste ut av det jula kommer uansett. Det viktigste nå, er at sola har snudd, det går mot lysere tider!

Comments (2)

By ctennaas, 17. December 2009 19:30

De siste dagene har humøret sunket drastisk og blitt bare verre. Jeg aner en depresjon på vei. Samtidig nærmer det seg jul, en høytid som jeg ikke har likt siden jeg var barn.

Jula ødela mamma for meg. Jeg har bare dårlige minner, gode minner glemte jeg før jeg var 20. Siden da har det vært tvangsfamilietid.Jeg har ikke fått lov å være alene i jula, selv om det er det eneste jeg har hatt lyst til.

Nå derimot, er jeg gifft og har min egen familie. Vi skal spise ribbe ikledd joggebukser og t-skjorte. Ikke no  juletre og langtekkelig gavegilde. Det blir en julaften etter min smak. Så det burde jeg vel se fram til. Men det er vel hele opplegget, høytiden, minner en ikke kan komme unna. For min del kunne vi gjerne bare strøket hele desember fra kalendere.

Comments (2)

By ctennaas, 7. December 2009 15:47

Dagene går litt opp og ned. Så lenge jeg holder meg hjemme, er formen grei..  Men så fort jeg er ute av huset, om jeg går tur til postkassa, er hos fysioterapauten eller på butikken – så får jeg angst som bare det. Jeg kommer hjem skjelvende som et aspeløv, og føler meg svimeslått.  Hvorfor skal angsten komme tilbake så kraftig da? Jeg er jo verre nå enn da jeg begynte på angstmestringskurset. Jeg kommer ikke fram til noe svar, uansett hvor mye jeg tenker på det. Jeg får bare jobbe med saken, har ikke noe annet valg. Kan ikke bure meg inne igjen, som jeg gjorde før. Men fy flate det er slisomt!