verre turangst

Jeg skjelver som er aspeløv. Hvorfor, spør du? Jeg har gått en litt lengre tur med hunden nå. I stupmørke, med refleksvest, to refleksbrikker og hodelykt. Vi har ikke engang møtt folk. Men jeg skjelver like forbanna. Skulle tro jeg ikke hadde hatt noen grunn til å få sånn angst nå da. Jeg har jo gått tuer i flere måneder, og det har gått stort sett bra. Men nå blir jeg gjennomsvett, skjelver som en gal, og  ender turen med å hyperventilere. Jeg forstår ikke hvorfor. Fatter det ikke overhodet.

Comments are closed.

See also: