juledeppa

De siste dagene har humøret sunket drastisk og blitt bare verre. Jeg aner en depresjon på vei. Samtidig nærmer det seg jul, en høytid som jeg ikke har likt siden jeg var barn.

Jula ødela mamma for meg. Jeg har bare dårlige minner, gode minner glemte jeg før jeg var 20. Siden da har det vært tvangsfamilietid.Jeg har ikke fått lov å være alene i jula, selv om det er det eneste jeg har hatt lyst til.

Nå derimot, er jeg gifft og har min egen familie. Vi skal spise ribbe ikledd joggebukser og t-skjorte. Ikke no  juletre og langtekkelig gavegilde. Det blir en julaften etter min smak. Så det burde jeg vel se fram til. Men det er vel hele opplegget, høytiden, minner en ikke kan komme unna. For min del kunne vi gjerne bare strøket hele desember fra kalendere.