Dagene går med stort sett bare frustrasjon og irritasjon fra meg. Jeg har kort lunte og lar meg også irritere av ting som normalt bare ville heve et øyenbryn. Jeg plages av kroppen min, som ikke fungerer i vinterkulda. Jeg har vondt overalt, og går krokete rundt i huset og prøver å oppdra en hund. Husarbeid og dyrestell går i rykk og napp, alt etter formen. Skuldrene er konstant oppetter øra, dermed har jeg daglig hodepine. Jeg begynner å lengte etter våren, jeg som normalt er glad i vinteren. Men sviktende knær og ryggen som er stiv som en stokk, er det ikke mange lyspunkter i hverdagen.
Jeg oppdaga plutselig en ting i går. Det var fortsatt lyst ute klokka 17. Kanskje det går mot lysere tider snart.
