fibrovondt og depreson

Idag har kroppen min satt ny rekord i hvor stiv og vond den kan være. Det er vondt bare å sitte. Fibroen er virkelig streng med meg om dagen.  Selv bare ett rykk i båndet til hunden, så har jeg vondt i armen i flere dager etterpå.

Ellers er det høysesong for depresjonen. Den har ikke vært så tøff som den har pleid å være, men så arter den seg litt annerledes også i år. Jeg kan smile og le og ha en god dag, men så blir jeg irritert på noe. Så blir jeg irritert på to ting. Så blir jeg irritert på tre, og så blir jeg irritert og sint på absolutt alt.Da er dagen ødelagt. Eller så kan jeg bare stå opp med feil bein, da har jeg et mareritt av en dag. Innimellom kommer det gode dager, faktisk.

Men jeg ser også stor sammenheng mellom fibromyalgien (smertene) og dagshumøret. Eller dagsformen generelt. Noen ganger får jeg angst  bare av å tenke på å gå tur, andre ganger er det smertene i kroppen som protesterer, men så igjen kan jeg plutselig gå en lang tur og synes det er utrolig deilig.Mye smerter i kroppen, gir oftere en dårlig dag enn lite smerter. Ganske logisk egentlig.

Jeg har hatt noen dager som har vært så ille, at kona har sagt i fra at nå er jeg litt vel for irritert. Tålmodigheten min er ikke-eksisterende, så ja, det kan bli litt mye noen ganger. Jeg fant plutselig u her om dagen, at i stedet for å irritere meg, kan jeg gjøre noe med det. Som at noen ikke rydder etter seg, da kan jeg rydde, og slippe å se mer på det. Det klarte faktisk å roe irritasjonen min litt. Selv om jeg skulle ønske at de skuller rydde opp etter seg selv, så er det i alle fall en brukbar løsning for meg, for at dagene skal være litt bedre.