Jeg har nådd mitt siste mål. Bikkja er utslitt og enda ikke helt i toppform etter huggorbittet. Men vi har vært på toppen av bakken, og det har vært en helt angstfri tur. Jeg er i mål, og er veldig fornøyd med det. Nå er det bare det fysiske som kan begrense meg, fibromyalgien. Men kroppen må trenes, og bikkja trenger turer, så nå er det fritt fram og jeg kan kalle meg angstfri.
- Mål 1: komme meg ut av porten og ut på veien.
- Mål 2: komme meg halvveis til postkassa, ca 20-25 meter fra porten
- Mål 3: hente posten
- Mål 4: gå oppi veien her til jeg ikke ser huset (den kommer til å bli vanskelig)
- Mål 5: gå opp til toppen av åsen her, ca 45 min tur.
På disse turene opp bakken her, får jeg også trimma sosialangsten min. Fem hus oppafor her, har det flytta inn en familie på fire, med to huskyer og deres valper. Ofte treffes vi på veien, eller mor i huset kommer hit med sine hunder som løper med Kaisa i hagen. Det er aldri planlagt på forhånd, så jeg får testa sosialangsten i flere settinger, og lære meg å si stopp når det er nok. Jeg har godt av denne uforutsette treningen, og resultatet kan bli et vennskap som ikke trigger angsten min idet hele tatt etterhvert.
